2020.*!?:-)
Christine Munch eier, forvalter og lever midt i kulturarven Villa Fredheim. Her bor hun sammen med datteren Sigrid og mannen Lars, som også hjelper til med alt en stor, gammel villa fra 1870-årene krever.
Hva skjer i et år der verden egentlig bremser? Er det dramatikk som røsker oss ut av vaner og gamle valg? Ja, noen ganger må det til for å komme inn på et nytt spor. For vår del har det blitt en ny hverdag med brikker som sakte, men sikkert faller på plass. Helt til noe nytt og uventet skjer. Da må vi tenke nytt en gang til. Godt å ha design- og løsningsorienterte utdannelser i hjernen.
Et helt annet år og ikke er det over ennå. De fleste har blitt vant med håndvask og munnbinn. Har vi blitt vant til å ha en annen form for menneskelig kontakt? Nettmøter og de nærmeste venner? Det er fint. Det kjennes bra ut. Samtidig som jeg selv er glad i å møte nye personer. Oppdage noe nytt. Da utvikler jeg meg og kanskje også den andre får noe med seg på veien. Vi er engstelige for korona i Villa FH. Vår verden er like sårbar som resten. Heldigvis kan vi tilby god plass på kontorene. Og er vi syke er vi hjemme, altså ikke i kontorområdene. Det gjelder alle leietakere. Samtidig er det så godt å komme til et kontor med et miljø + arbeidsro.
Analyse og sag
I 2019 begynte det slik. Christine strakte seg opp en morgen og bestemte seg for å legge om driften. Lars ville analysere, men så hentet de sammen en sag og begynte å åpne noen av de gamle dørene. Da lyset flommet inn gjennom stuene skjønte de at de var på rett vei og fortsatte.
Kunstner
Nettverk. Min kusine besøker Sjøholmen kunstsenter. En kunstner tar turen opp til oss på visning. Så forteller hun om oss til andre og billedkunstner Eva Sjøwall tar kontakt. Eva flytter inn i rommet «kuskens» i sidebygget «Skysstasjonen», som er det som har lengst historie. Og Eva er et idémenneske med et stort smil. Møtene blir lange og en nettverksbro bygger seg over E18 til Sjøholmen.
Bam! Korona …
Etter å ha holdt en plutselig utstilling på sensommeren 2019 ble det klart at vi burde legge om. Leietakere fra 1982 skulle pensjonere seg. Noen fine jenter skulle ta veien videre et annet sted. Så dørene ble altså åpnet. Rommene ble innredet med alt mulig fint som finnes mellom kjeller og loft og noen kupp fra Finn. Ganske klart og BAM så stopper verden … på ekte. Da var det for første gang bare Lars, Sigrid og meg i hele det store huset. I flere uker. Det gav tid til tanker, oppussing, hjemmeskole, design, kunnskapsløft og schmock var Kjerstin tilbake på sin kontorplass og samarbeidet mellom Munch (vårt designbyrå) og Nano blomstret som om vi var studenter igjen. Munch + Nano løste alle grafisk designoppgaver … også det å finne ut av regnskap og regler i koronatid.
Arkitektene
Rett før mars hadde vi avtalt visning med arkitektstudio LWA. Jeg var spent på om de hadde klart seg greit og tok kontakt. Ja, de ville komme. Ønsket seg bort fra Oslo sentrum og travle gater. Vi er så glade for at de flyttet inn før sommeren. Stillheten ble brutt på en nydelig måte.
Sommer og Budstikka
Sommeren nærmer seg. Christine leser lokalavisen Budstikka. Der står det at el-sparkesykkelleverandøren (elspa), som er valgt i Bærum trenger flere p-plasser. I Villa Fredheim har det vært skysstasjon, så hvorfor ikke? En e-post senere ringer Morten fra Tier. Vi som alltid har reist til Berlin på somrene skal altså få vår egen Tiergarten på gårdsplassen. Dermed blir det lettere for naboer og kunder å nå Villa Fredheim via mikromobilitet.
Et atelier fylt med blomster
Og vi legger ut annonse om ledige kontorplasser på Finn. Henvendelser kommer. Det er særlig en lokal leverandør, som ønsker blomsteratelier vi synes er interessant. Etter mange fine prater og e-poster lander vi på Perfekt uperfekt by Boman (kort kalt by Boman). Hilde flytter inn i september.
Christian på kontorplass
Og kontorplassene står heller ikke urørt. Det kommer en hyggelig mann innom på el-sykkel med varevogn. Han heter Christian og dagen etter har han benket seg i «Munch+Swane»-rommet. For alle som leter etter et miljø er det plasser igjen, korona-sikkerhet, så er det plass til to i hvert rom. Altså leter vi etter virksomheter med 1–2 personer og som verdsetter design, kunst, kultur, kunnskapsflyt og arbeidsro.
Fotografer
På hjørnet ut mot hagen og gårdsplassen ligger et vakkert rom. Her leter vi, Christine og Lars, etter to fotografer som vil dele på hagehjørnet. Vi leter etter fotografer, fordi vi tenker det vil berike fellesskapet og kunnskapsflyten. Vi håper også at det er fotografer som har lyst til å benytte seg av studio i vognskjulet. «Hagehjørnet» ligger i hovedhuset. Det er lett tilgjengelig fra gårdsplassen dersom det skal bæres utstyr inn og ut av en bil eller over til studio i vognskjulet. Historisk var husets forrige eier, forvalter og Christines far, Kjell Munch, reklame- og produktfotograf for ulike oppdragsgivere og mest for Christiania Glasmagasin i 1950–1970-årene.
Superuthuset
Eller «Prestens vognskjul». Dette er den morsomste garasje, for den er uten bil, sykler, skrot eller kasser (nesten). Bygget som et uthus for vogner til hest i 1875, brukt som gymsal og atelier, er dette nå fotostudio og kurslokale. Her har vi også utstillinger. På kveldstid så leies dette ut til Hjulet. De har yoga på mandager og mindfulness på onsdager. Frivill og Viken teaterråd leier til øvelser for teater og akustiske prosjekter. I november er det kurs i studiofotografering.
Hva skjer fremover?
Kort oppsummert så håper vi at Villa Fredheim sakte fylles opp. Så sakte at vi hele tiden kan tilpasse oss råd og uventetheter fra verden omkring oss. Vi håper å knytte mange nye kontakter – lokalt. De aller fleste har vel oppdaget at det er mye fint som skjer i eget nabolag?