MUNCHS PENSJONATSKOLE

Det begynte på Gran og Brandbu
Didrik Arup Munch var utdannet til sakfører, men det var som skolebestyrer han livnæret seg. I mange år drev han pensjonatskoler på Gran og Brandbu, men bestemte seg for å slå til og kjøpe Villa Fredheim i 1912. To år tidligere hadde toget akkurat begynt å stoppe fast på Blommenholm stasjon. Det betød at posten kom flere ganger per dag, og at kommunikasjonen til hovedstaden var enklere. For skolens elever ville det også være en fordel «å komme nærmere sivilisasjonen,» som Didrik selv skal ha uttrykt det.

I 1912 åpnet skoledriften i Villa Fredheim, som etter hvert ble bedre kjent som Munchs pensjonatskole. Guttene bodde på skolen. De var innlosjert på loftet i hovedbygningen sammen med lærerne. I 2. etasje bodde familien Munch, som besto av Didrik og hustru Borghild Elisabeth og sønnene Jan, Kjell og Carsten. I sidebygningen var det lesesal, men også husrom for kokke, piker og annen hjelp. På skolen var det undervisning også for gutter og piker som bodde i nærområdet.

Da andre verdenskrig kom, var det flere ganger nære på at eiendommen ble rekvirert, men den største trusselen var likevel nazifisering av undervisningen. Elevene flyktet fra de offentlige skolene i området fordi de i stadig økende grad ble styrt av regimetro administrasjoner. Til slutt var det bare «Munchs» igjen, og Didrik holdt stand helt til slutten av 1945, da la han ned pensjonatskoledriften. Etter krigen var det mangel på skolelokaler, og Bærum kommune leide klasserom i Villa Fredheim frem til Blommenholm skole stod ferdig i 1963.

Har du gått på skole her? Vi vil gjerne høre din historie, så ta kontakt på
post at 1365.no (40 248 284).

 

Villa Fredheim i 1934

Borghild Elisabeth, Jan og Didrik Munch

F.v. Gudrun Åsmundsen, Kari Holengen og Magnhild Hagen, ca. 1930


Ball 1913